Regjeringen har varslet en ny runde med innstramminger i privatskoleloven. I kombinasjon med tidligere vedtak kan dette i praksis stanse veksten av nye privatskoler – selv om de i enkelte tilfeller har erstattet nedlagte offentlige skoler.
Etter flere tiår med gradvis vekst for private grunnskoler i Norge, strammer regjeringen nå ytterligere inn regelverket. Forslaget til endringer i privatskoleloven, sendt på høring 11. april 2025, innebærer at privatskoler godkjent på livssynsgrunnlag må kunne dokumentere en tydelig tilknytning til det aktuelle livssynet. Dette kommer i tillegg til tidligere innskjerpelser i 2022, som begrenset godkjenning til skoler med et reelt alternativ til den offentlige skolen.
— Vi strammer inn regelverket for privatskoler fordi vi ønsker at fellesskolen skal være førstevalget for elever og foreldre. Vi vil motvirke økt segregering og forskjeller mellom elevene, sa statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i forbindelse med høringsrunden.
I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet 11. april uttaler Skaar videre:
— Det er viktig at vi har privatskoler som tilbyr et reelt alternativ til den offentlige skolen. Samtidig må vi ha et regelverk som hindrer at privatskoler bidrar til økte forskjeller mellom barn og unge. Med dette forslaget strammer vi inn muligheten til å starte nye privatskoler uten en klar tilknytning til et livssyn eller alternativ pedagogikk.
De nye tiltakene retter seg blant annet mot profilskoler og yrkesfaglige privatskoler, som i praksis har hatt økende popularitet de siste årene. Nå skal det altså bli betydelig vanskeligere å få godkjenning for nye skoler som ikke tilbyr et klart pedagogisk eller livssynsbasert alternativ.
Begrenset erstatning for nedlagte skoler
Til tross for bekymringene rundt privatskolenes vekst, viser tall fra SSB at det i løpet av de siste ti årene kun er lagt ned 195 grunnskoler i Norge. Over 90 % av disse var offentlige. I samme periode har antallet private grunnskoler økt fra 195 til 278.
Det er imidlertid sjelden at en nedlagt offentlig skole faktisk blir erstattet av en privatskole. Ifølge tallene skjer det kun i ett av ti tilfeller – og da ofte med ett års mellomrom eller mer. Det betyr at privatskoler i liten grad har fungert som direkte erstatning for det offentlige skoletilbudet.
I noen lokalsamfunn, særlig i distriktene, har privatskoler likevel fylt tomrommet etter nedlagte nærskoler. For mange foreldre har dette vært et praktisk valg for å unngå lang reisevei og opprettholde et skoletilbud i nærmiljøet.
Vekst – men fortsatt liten andel
Private grunnskoler utgjør i dag 10 % av alle grunnskoler i Norge, men har bare 5 % av elevene. Disse skolene er ofte små og kjennetegnes av færre elever med innvandrerbakgrunn, samt foreldre med høyere utdanning og høyere husholdningsinntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Siden 2012 har elevtallet i private grunnskoler økt fra rundt 10.000 til over 30.000. Til tross for denne veksten er det viktig å merke seg at privatskolene fortsatt spiller en relativt beskjeden rolle i det totale norske skolebildet.
Likevel mener regjeringen at det er nødvendig å sette tydelige rammer. Siden juni 2022 har det vært krav om at nye privatskoler kun kan godkjennes dersom de tilbyr et reelt supplement til offentlig skole. Denne politikken videreføres og forsterkes i det nye lovforslaget.
