Norge har et av sine mest skjeve handelsforhold til Kina. I 2024 importerte Norge varer fra verdens nest største økonomi for hele 128,4 milliarder kroner, mens eksporten tilbake kun utgjorde 43 milliarder. Det gir et handelsunderskudd på over 85 milliarder kroner – det største Norge har med noe enkeltland.
I slutten av mars, nærmere bestemt 27. mars, møttes representanter fra norske og kinesiske myndigheter i Oslo til samtaler i den norsk-kinesiske økonomiske kommisjonen. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad ledet det norske vertskapet, mens næringsminister Cecilie Myrseth holdt bilaterale samtaler med den kinesiske viseministeren.
– Norsk handel med Kina er viktig for norske arbeidsplasser og verdiskaping. Det er i vår interesse å legge til rette for at norsk næringsliv kan samhandle med Kina, sa Myrseth etter møtet.
Asymmetrisk samhandel
Tallene fra 2024 understreker imidlertid hvor skjev handelsbalansen er blitt. Kina er Norges største handelspartner i Asia og den fjerde viktigste totalt, etter EU, Storbritannia og USA. Norske bedrifter eksporterte i hovedsak kjemiske produkter, skipsutstyr, sjømat og kunstgjødsel – mens importen domineres av forbrukerteknologi som mobiltelefoner, datamaskiner, elbiler og annet forbrukerelektronikk.
Til sammen utgjorde samhandelen 151 milliarder kroner – en økning på 12 prosent fra året før. Økningen skjer i en tid hvor norsk næringsliv møter tøff konkurranse i kinesiske markeder, samtidig som kinesiske aktører har styrket sin tilstedeværelse i det norske.
Norsk-kinesisk økonomisk kommisjon er en fast møteplass for handelspolitiske samtaler mellom de to landene. Forrige møte ble avholdt i Beijing i 2023. Neste møte vil finne sted i Kina i 2026.
160 norske selskaper i Kina
Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet har om lag 160 norske selskaper virksomhet i Kina. Myndighetenes mål er å skape forutsigbarhet og stabile rammer, i et marked preget av regulatoriske svingninger og økt geopolitisk spenning.
