NAV brukte 315 millioner over budsjettet i 2024, har vi kontroll på statsregnskapet?
Statsbudsjettet
Statsbudsjettet jobbes med mer eller mindre gjennom hele året, men lanseres i oktober hvert år av sittende regjering. Så stort som statsbudsjettet har blitt nå, over 2 billioner kroner for 2025, er det forståelig at dette har blitt en enorm masse av informasjon å behandle. Og enormt mye penger å holde styr på. Hvordan jobber regjeringen egentlig med tallene? Beregner du budsjettet ut fra tallene fra året før? Hvordan behandler de tallene? Ser de spesifikt på hva som er i vinden? Hva forventes, til for eksempel forsvarsbudsjettet, som alle politiske partier er enige om å øke fremover. Hvordan jobber man egentlig i detaljene på dette? Det må være en enorm oppgave å jobbe med disse detaljene. Og hvilke områder man har sprekk på i budsjettene året før? Slikt må vel spille inn.
Revidert nasjonalbudsjett
I utgangspunktet har man bare én tid ekstra i løpet av året å justere budsjettet, det er ved lanseringen av revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor det heter revidert nasjonalbudsjett og ikke revidert statsbudsjett er ikke godt å vite i grunn. For folk som er vante på regnskap, vil det kanskje virke merkelig at man bare kan justere budsjettet én gang per år? Hvilken betydning har det for potensielle sprekker i budsjettene?
NAV med budsjett-sprekk
En gjennomgang av statsregnskapet for 2024 har avdekket et merforbruk fra Nav på 315 millioner kroner på tiltak til arbeidssøkere. Merforbruket utgjør 3 prosent av bevilgningen på 8 milliarder kroner, skriver NAV selv i en pressemelding.
«Vi har hatt sterk økning i folk som trenger vår hjelp til å komme i jobb. Vi ser nå at det har medført et for høyt aktivitetsnivå gjennom siste halvdel av fjoråret. Vi har ikke hatt tilstrekkelig styringsmekanismer for å fange opp merforbruket, og dermed har vi ikke justert aktivitetsnivået løpende gjennom høsten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte», i følge sitater gitt til NTB.
Les også: Verdens verste formuesskatt?
Hvor mange andre?
Hvor mange andre poster på budsjettet er utsatt for sprekk enn i NAVs regnskap? Finnes det andre mørketall, nyheter som ikke er like salgbart i mediene? Eller er det faktisk sjeldent med disse budsjett-sprekkene? Det hadde selvsagt vært å håpe, men er det egentlig sannsynlig?
Hvem sjekker?
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet er riksrevisor i Norge. Det er nok de som har hovedoppsyn med å sjekke tallene for statsbudsjettet versus endelig resultat i regnskapet. Dette er helt garantert en jobb de utfører med stor kompetanse og nøyaktighet. Lansering av statsbudsjettet skjer hvert år med stort mediegalskap i Stortingets vandrehall. Alle mulige medier løper rundt for kommentarer fra politikere i posisjon og opposisjon, samt interesseorganisasjoner som enten er skuffet eller opprømte. Burde også lansering av statsregnskapet ha en viss medieoppmerksomhet? Kan kanskje ikke forvente dette i beste sendetid, men i det minste en fast årlig lansering hadde vært bra for åpenheten i samfunnet.
Hvor fleksibelt bør det være?
I løpet av hvert politiske år virker det å dukke opp stadig nye kriser, økonomisk dyre kriser. De siste årene har vi hatt krig i Ukraina, strømpris-sjokk, for å nevne noe. Hendelser som har medført ekstra store kostnader for staten Norge, og som ikke har vært budsjettert inn i statsbudsjettet. Styrende politikere bør selvsagt ha verktøy klare for kriser som dukker opp. Plutselig kan det dukke opp en ny pandemi igjen, som vil medføre enorme ekstrakostnader, for både enkeltpersoner og for myndighetene. Hvilke slingringsmonn bør politikerne ha, og hvilke fullmakter har de i dag? Stortingsflertallet kan selvsagt bestemme å sette til side allerede bestemte statsbudsjett, og slik bør det nok være, men med full åpenhet for befolkningen selvsagt.
Hvorfor skrives dette aldri om?
Det er veldig sjeldent å lese i mediene om resultatet av fjorårets budsjett for statlige affærer. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi som stat alltid har kontroll på pengekisten vår? Er det fordi vi er så rike nå, at mediene ikke interesserer seg? Uansett hvor store sprekkene måtte være? Det er ikke godt å vite, men det er overraskende at disse sakene ikke får stor oppmerksomhet. NAV-sprekken på 315 millioner kroner fikk en liten notis i NTB, og det er i grunn overraskende at saken ikke får mer oppmerksomhet.
Sløseriombudsmannen
Are Søberg, Sløseriombudsmannen, har gjort en stor innsats over de siste årene for å fokusere på statlig overforbruk. Eller bruk på det noen ville betegnet som tullete prosjekter. Kanskje han burde vært satt på sakene for å sjekke hvordan statsbudsjettene holder i ettertid? Søberg er jo økonomisk utdannet, så han har nok godt grunnlag for å sjekke slikt materiale, om han har tiden tilgjengelig det ville tatt derimot med budsjetter på billion-nivå, er vel tvilsomt. Det spørs vel heller om noen i det hele tatt hadde orket å gå gjennom et slikt stort materiale. Noen bør uansett ha kontroll. Og vi i befolkningen ellers bør opplyses om resultatene årlig.