Bare fire land har en form for formuesskatt, og Norges versjon er den mest ødeleggende. Snart kan det imidlertid komme endringer.
Tidlig i 2025 opererte fire europeiske land – Norge, Spania og Sveits – med en form for formuesskatt[1]. I resten av verden hadde bare Colombia en lignende ordning.
Ikke en «rikingskatt»
Det er mange grunner til at ingen nasjon burde ha en formuesskatt. Skatten straffer sparing, investering og oppbygging av verdier, og den kan i verste fall føre til at familiebedrifter bukker under eller må selges til eksterne investorer.
Den norske formuesskatten er imidlertid særlig ødeleggende, ettersom den omfatter selv personer med en ganske beskjeden formue. I tillegg så er formuesskatten innrettet slik at den bare rammer norske eiere, og den diskriminerer derfor egne borgere.
Har du som enkeltperson eiendeler med en ligningsverdi på 1,76-20,7 millioner kroner, etter at eventuell gjeld er trukket fra, blir regningen på 1,0 prosent, mens formuer på mer enn 20,7 millioner kroner beskattes med 1,1 prosent. I begge tilfellene er det et bunnfradrag på 1,76 millioner kroner. I 2023 endte det med at i overkant av 14 prosent av norske skattebetalere måtte betale formuesskatt[2].
Skader familiebedrifter
Den norske formuesskatten er altså ikke bare for «rikinger», men rammer eiere av selv ganske ordinære bedrifter. Ligningsverdien av et ikke-børsnotert aksjeselskap settes typisk til dets bokførte egenkapital, minus en rabatt på 25 prosent[3].
De fleste gründere begynner med å skyte inn sin egen kapital i bedriften, og dersom de ønsker å vokse, vil mesteparten av inntjeningen føres tilbake inn i virksomheten – noe som innebærer at egenkapitalen i en lønnsom bedrift raskt vil overstige bunnfradraget.
Dersom eieren tvinges til å dele ut utbytte til seg selv for å kunne betale formuesskatten, vil dette utbyttet først beskattes med 37,8 prosent. For å betale en formuesskatt på 100.000 kroner, må vedkommende altså trekke ut nesten 161.000 kroner. Disse pengene går rett til Staten, i stedet for å bidra til vekst og økt sysselsetting i næringslivet.
Har større bunnfradrag
Til tross for Norges høye prisnivå, rammer vår formuesskatt folk med en relativt lav formue mye hardere enn i de fleste andre land.
I Zûrich i Sveits, for eksempel, er topptaksten beskjedne 0,3 prosent, og den gjelder bare for beløp overstigende 3.262.000 sveitsiske franc, tilsvarende rundt 40,6 millioner kroner[4].
I Spania er grunnfradraget typisk 700.000 euro, eller cirka 8,2 millioner kroner, og dessuten unntas opptil 300.000 euro i boligformue[5].
Familiebedrifter unntas
Enkelte land, som Spania, har dessuten særlige unntak for verdien av eierskap i familiebedrifter eller forretningsmessige eiendeler.
Igjen er tanken å unngå å ødelegge oppbygging av verdier over tid eller at godt etablerte familiebedrifter blir solgt til eksterne investorer, kanskje i utlandet.
Dette har fungert bra. Spanias formuesskatt på familiebedrifter ble fjernet i 1994, og denne typen virksomheter utgjør nå 89 prosent av det totale antallet selskaper i landet. De bidrar dessuten med 57 prosent av verdiskapningen i privat sektor[6].
Les også: Lars Oscar Øvstegård vs Formuesskatten
Ingen skam å snu
En av fjellvettreglene er at «det er ingen skam å snu». Slik er det også i politikken. I Tyskland ble formuesskatten erklært grunnlovsstridig allerede i 1997, mens Nederlands høyesterett i 2021 fant at formuesskatten bryter med europeisk lov angående eiendomsrett og ikke-diskriminering.
Siden tidlig på 1990-tallet har også Østerrike, Danmark, Finland, Island, Luxemburg, Sverige og Frankrike kvittet seg med denne typen beskatning, som ikke bare gjør det mindre interessant å starte egen bedrift, men også bidrar med lite til statsbudsjettet[7].
Lys i enden av tunnelen
Flere norske partier har forstått at formuesskatten er forkastelig og foreslår endringer. Høyre vil avvikle formuesskatten på arbeidende kapital, det vil si eiendeler som benyttes i næringsvirksomhet, heller enn for eksempel å stå på en bankkonto. Det var KrF som var første parti ut som foreslo å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital, og de har gjentatt budskapet nå. Venstre har også vært tydelig på det samme i forbindelse med fremleggelsen av sitt programutkast for kommende valgperiode. MDG vil på sin side øke bunnfradraget fra 1,76 millioner kroner til 5 millioner kroner.
FrP har vært enda tydeligere, ettersom partiet i november uttalte at det ikke bare vil fjerne hele formuesskatten, men også gjøre det umulig å gjeninnføre den[8].
Nylige meningsmålinger har vist at FrP og Høyre har hatt en samlet oppslutning opp mot hele 46 prosent, så med litt ekstra medvind inn mot årets Stortingsvalg er det håp om at den utdaterte formuesskatten etter hvert vil være et saga blott[9].
[1]Wealth Taxes in Europe, 2024 | Tax Foundation
[2]Formuesskatt: Alt du bør vite i 2025 (Definisjon, tips m.m) | Conta
[3]masteroppgave_myklebustoverland-2.pdf
[4]Switzerland – Individual – Other taxes
[5]Spain – Individual – Other taxes
[6]Ventajas fiscales del régimen de empresa familiar | Ecosistema MÁS
[7]Wealth Tax Impact: Details & Analysis | Tax Foundation
[8]Formuesskatt, Statsbudsjett | Slik vil partiene endre den norske formuesskatten