Tidvis ser vi at våre politikere, i sentrale posisjoner, kommenterer på viktige saker med referanser til tariffbestemmelser eller andre regulerende forhold. Erna Solberg har bl.a i VG, 31. desember 2024, blitt sitert på at Høyre ikke vil være med å vurdere reduserte ytelser som virkemiddel for å få ned sykefraværet i Norge.
Sykefraværet blir av mange kilder definert som høyt i Norge i forhold til sammenlignbare land, samtidig som vi har høy arbeidsdeltagelse, og da kanskje grunnet god sykelønnsordning. Spørsmålet knyttet til artikkelen er ikke Høyres standpunkt til selve ytelsene i sykelønnsordningen, men det faktum at man nå nærmest flagger en fredning av debatten knyttet til reduksjon i ytelsene som aktuelt virkemiddel.
Urimelig forskjellsbehandling?
Et hovedargument i artikkelen er «urimelig forskjellsbehandling mellom folk i ulike yrker». Offentlig sektors tariff-festede rett til full lønn under sykdom trekkes frem mot at mange ansatte i privat sektor ikke har det. I mange andre sammenhenger defineres slike forskjeller som naturlige konkurranseforhold imellom yrker, bransjer og sektorer i norsk næringsliv. Pensjonsordninger i offentlig og privat sektor er et tydelig eksempel der privat sektor i stor grad har gått over til forskjellige OTP-ordninger (noen gjerrige og andre generøse) mens offentlig sektor henger igjen i tjenestepensjonsordninger, ofte definert som gullpensjon.
Vi valgte derfor å stille Høyre tre konkrete spørsmål:
- Mener Høyre at tariffbestemmelser i offentlig sektor skal begrense/styre handlingsrommet for åpne politiske debatter i Norge?
- Hva gjør at Høyre mener at tariffbestemte sykelønnsordninger skal behandles annerledes, politisk, enn andre tariffbestemte ordninger som bl.a pensjonsordninger?
- Kan slike politiske utspill, som Erna Solbergs uttalelser i nevnte VG-artikkel, virke dikterende på NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner slik at det i praksis begrenser avtalepartenes forhandlingsrom?
Første svar fra Høyre var et spørsmål om vi hadde sett debatten på NRK tirsdag 7. januar. Videre fikk vi ganske tydelig tilbakemelding om at Høyre ikke på noen måte flagget det vi i spørsmålsformuleringen over omtaler som «en fredning av all konstruktiv debatt knyttet til reduksjon i ytelser som aktuelt virkemiddel».
Videre ble det tilført at «Det er en særdeles politisert og grov vrangtolkning, og premissene vi legger til grunn i spørsmålene ble vurdert å være direkte feilaktige.» Vi ble deretter informert om at spørsmålene skulle svares ut av Høyres politikere i Arbeids- og sosialfraksjonen. Nå en uke senere, etter en purring, har vi ikke fått noen ytterligere svar fra Høyre.
Det er selvfølgelig ikke vår hensikt eller ønske å vrang-tolke sentrale politikere i slike viktige spørsmål, men nettopp siden dette er særdeles viktige spørsmål for hverdagsnæringslivet i Norge mener vi at ovennevnte utfordringer må svares ut. Høyre har bekreftet at Erna Solberg ikke er feilsitert i VG-artikkelen, og vi kan ikke se at hennes uttalelser i Debatten på NRK korrigerer oppfatningen av disse uttalelsene.
Politikkens rolle
Erna Solberg er selvfølgelig ikke den eneste politikeren som har diskutert politiske saker opp mot tariffavtaler og andre regulerende avtaler/bestemmelser. Det er derfor viktig å avklare i hvilken grad Høyre, og alle de andre politiske partiene, mener at offentlige tariffbestemmelser skal ha for politisk styring, debatter og vedtak.
Trenger vi nå en egen debatt om politikkens rolle, og premisset for hvordan lover og forskrifter blir etablert i Norge? I hvilken grad skal lovgiver skjelne mot etablerte tariffavtaler når man diskuterer nye viktige bestemmelser? Hverdagsnæringslivet i Norge er helt avhengig av at politikerne faktisk gjør den jobben de er valgt til å gjøre, selv om det kan innebære upopulære avgjørelser. Det må vi kunne stole på.
Har du innspill til denne saken eller andre saker, kontakt [email protected]