Vår ære og vår frykt – Abid Raja på sporet av noe?

Fabrikkarbeidere, bilde generert av Ask AI.
Bilde: Fabrikkarbeidere, bilde generert av Ask AI.

Abid Rajas bok Vår ære og vår frykt ble tidvis omdiskutert på slutten av 2024, men er han ikke inne på et spor for fremtiden?

Meningskommentar: Klaus O. Jakobsen

Abid Rajas bok Vår ære vår frykt (Cappelen Damm) har skapt debatt.

En personlig reise i det muslimske Europa

Er undertittelen på Abid Rajas nyeste bok, og han har brukt flere måneder på å besøke sin nære, og utvidede familie over hele Europa. Dette i et forsøk på å finne svar rundt utfordringer med integrering av fremmedkulturelle i en vestlig verden. I tillegg har han også intervjuet eksperter, forfattere og andre ikke-familiære immigranter, i et håp om forening mellom vestlig og ikke-vestlig kultur. Han er og innom utfordringer med rasisme og utenforskap i boken. Raja er nestleder og stortingsrepresentant for Venstre.

Er inne på noe

Artikkelforfatteren brukte romjulen på å lese Abid Rajas bok. Den utfordrer nok sikkert litt konservative religiøse miljøer, men den stiller viktige spørsmål, som er viktig å finne de gode svarene på. Dialog og samhold er viktig om ulike kulturer, spesielt religiøse, skal kunne leve sammen i fred og fordragelighet. Samtidig er det slik at norske kvinner dessverre føder færre og færre barn, lik som trenden i den vestlige verden for øvrig. Per nå ligger fødselsraten og vaker rundt 1,4 barn per kvinne, det er langt unna målet for å opprettholde status quo i samfunnet. Denne ligger vel på rundt 2,2 barn per kvinne.

Religiøs respekt

Abid Rajas prosjekt baserer seg mye på å tilby frihet til muslimske barn og ungdom, lik som andre norske barn får oppleve. Det er her den vanskelige balansen ligger. Det å utvide friheten til de som har mangel på den, samtidig som man respekter religiøse aspekter ved hverandres tro. Dette er viktig, samtidig som aksepterer barns universelle rettigheter. Dette er en vanskelig oppgave å mestre, men likevel så uendelig viktig at vi finner fremtidige gode løsninger på, og det haster. Alle snakker om svenske tilstander, og at man ønsker å unngå dette, da må de vanskelige temaene debatteres, og finnes felles løsning på.

Abid Raja (Venstre) og artikkelforfatter Klaus Jakobsen.

Næringslivet trenger folk

Ettersom det fødes for lite folk her i landet, og man samtidig ønsker å utvikle nye forretningsidéer, behøves det flere folk i arbeid. Da vil fagfolk fra utlandet være i stort behov i årene som kommer. Kanskje ikke bare spesialister, men arbeidsfolk generelt. Da må arbeidsinnvandring bli en del av løsningen om vi ikke føder nok folk.

Gründervisum

Norge er et av få land i verden som ikke har løsning for gründervisum. Dette bør selvsagt på plass, om vi enklere skal få inn spesialister her i landet. Med stadig reduserende målinger for Norges gründervirksomhet, er det i det minste viktig å kunne tiltrekke seg de smarte hodene til Norge. Gründervisum bør være krav til enhver regjering som tiltrer i september 2025. Og det må skje raskt.

Les også:

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen gir opp sin ambisjon om næringspolitikken

AI og robotikk løsningen?

Om vi ikke føder nok barn her i landet, eller har nok arbeidsinnvandring, hvordan skal vi da klare oss for fremtiden? Kan Donald Trump være svaret? Trump inntar snart det Hvite Hus igjen som president av USA. Under Joe Bidens presidentperiode, har AI- utviklingen vært satt på vent, av frykt for utviklingen den kan ta. Donald Trump har hevdet at han skal fjerne disse hindringene så snart han overtar det Hvite Hus igjen. Skjer dette vil nok utviklingen innen AI skyte fart, enormt. Utviklingen kommer til å gå så raskt at man kan se uendelige løsninger på de fleste problemer. Blant annet smart robotikk og AI generelt, på enhver arbeidsplass. Som igjen kan medføre mindre behov for manuelle arbeidstakere. Kanskje bare en naiv og håpefull fremtidsvisjon? Balansen på alle deler bør uansett finnes, på fødselsrater, arbeidsinnvandring og teknologisk utvikling.

Trenger hverandre

Mennesket har siden tidenes morgen handlet med hverandre. Frihandel fremfor tariffer er å foretrekke enhver dag i uken for denne artikkelforfatteren. Skal man leve i felleskap, er det viktig å vise respekt og forståelse for hverandre. Sånn sett er Abid Rajas nye bok et godt tilskudd til debatten, spesielt den om integrering. I en felles symbiose for fremtiden, hvor få barn fødes, kommer vi til å trenge hverandre mer enn før, derfor er det så uendelig viktig at vi lærer å leve bedre sammen. Kudos til Raja for å sette dette på dagsordenen.