Formuesskatten raserer næringsutvikling

Hvilke konsekvenser har formuesskatten? Bedriftseiere over hele landet har svart Respons Analyse.
Bilde: Hvilke konsekvenser har formuesskatten? Bedriftseiere over hele landet har svart Respons Analyse.

Landsomfattende utvalg bedrifter i undersøkelse

I perioden 22. november til 10. desember 2024, har Respons Analyse, på oppdrag fra SMB Norge, Bergen Næringsråd og Næringsforeningen i Ålesundregionen intervjuet et representativt utvalg på 400 bedrifter, over hele landet. Målet har vært å avdekke blant annet hva norske eiere og daglige ledere i norske bedrifter ville brukt formuesskatten på arbeidende kapital til hvis den blir fjernet. 

Parallelle univers

For mange innen næringslivet har de siste par årene vært som en fornemmelse av å leve i parallelle univers, på en måte i et motsatt univers av det regjeringen lever i. Særdeles mange bedriftseiere har ikke kjent seg igjen i beskrivelsen om at det går så bra for næringsvirksomheten i Norge. En fortelling om at økningen i formuesskatten bare har handlet om at de rikeste skal bidra litt til med omfordeling. Dette har ikke vært virkelighetsoppfatningen for de fleste i næringslivet, og i undersøkelsen fra Respons Analyse, har de fått muligheten til å beskrive virkeligheten fra det litt mer jordnære universet, enn det regjeringspolitikerne, i spann med Sosialistisk Venstreparti lever i.

Næringslivet er uenig med statsminister Jonas Gahr Støre om at alt går så bra.
Næringslivet er uenig med statsminister Jonas Gahr Støre om at alt går så bra.

Tilkarringsvirksomhet

Beredskapsvenn ble årets nyord i 2024, i følge Språkrådet. Det kunne vel så gjerne vært tilkarringsvirksomhet. For det er nok et snev av sannhet i regjeringens fortellinger om at det går så bra for næringslivet i Norge. Om du stripper bort petroleumsinntektene til landet, er det kanskje ikke så mye mer vekst å spore, annet enn i “tilkarringsvirksomhetene”, de som er gode på å sende søknader til hundrevis av ulike statlige støttefond? Hvor mye av veksten i Norge er innenfor subsidierte næringer som vindparker, batterisatsninger osv? Den reelle veksten, blant de 100% privateide bedriftene, der har du en undersøkelse som det hadde vært spennende å se resultatene på!

Beviselig feil

Her på dinbedrift.no, og gjennom våre podcast-intervjuer, har vi snakket med mange bedriftseiere, spesielt gjennom 2024, hvor debatten om formuesskatten har utviklet seg til et vepsebol av halvferdige løgner, sannferdige antakelser, og omtrentlige beskrivelser av formuesskattens virkninger på næringslivet. Det er lett å komme med sine påstander fra Stortinget, men de bedriftseierne vi har snakket med det siste året, de vet hvor på kroppen dette har svidd. Lars Oscar Øvstegård, i Ørsta, som måtte ta ut 588.000 NOK ekstra i lønn, for å betale sin formuesskatt på 290.000 kroner. Eller Terje Bøe, i Spilka gruppen, som med flere millioner kroner i minus på bunnlinjen, måtte betale enorm formuesskatt likevel. Vi tør påstå at regjeringen beviselig har feil, om at formuesskatten bare er en omfordeling fra de rike. Vår erfaring er at den treffer enormt mange småbedriftseiere, over hele landet! Her har, som ofte før, politikerne vært for ideologisk styrt, uten å se konsekvensene av egne handlinger. En ydmyk politiker, som innser sine egne feil, er av de sjeldne å bevitne.

Hva viser undersøkelsen?

Noe av det mer dramatiske undersøkelsen forteller er at ni av ti bedriftseiere sier formuesskatten har vært til hindring for større investeringer. Dette i en tid hvor tidligere næringsminister Jan Christian Vestre uttalte at Norge skulle bli verdens beste land for gründervirksomhet. I en periode hvor vi samtidig faller på Global Innovation Index, fra 19 til 21. plass, sist i Norden. Snakker vi igjen om et parallelt univers? Hvordan er det mulig å være på så ulike ender av oppfattelse og virkelighet? En ting er sikkert, de med skoa på, de som betaler formuesskatten, er nok de vi skal lytte mest på, hva gjelder effektene av formuesskatten.

Terje Bøe, i Spilka Gruppen, betaler formuesskatt, selv med røde tall. Her med reporter Klaus Jakobsen.
Terje Bøe, i Spilka Gruppen, betaler formuesskatt, selv med røde tall. Her med reporter Klaus Jakobsen.

Verdsettelsesrabatten

Om det er mangel på kompetanse, eller mangel på vilje, er litt vanskelig å få tak på, når formuesskatten blir debattert, som f.eks hos Fredrik Solvang i Debatten på NRK. Her kommer tydelige feil frem, gang på gang, fra regjeringens politikere og støttespillere, med påstander som at “endringene har vært små”, “skatten er på nivå med Ernas tid”. Dette er ren løgn og sludder og vås. Svaret i dette ligger i verdsettelsesrabatten, som var på 45% i 2021, 25% i 2022, og nå er på 20%. Dette er enorme endringer, og den viktigste årsaken til at skattene er økt dramatisk. Fakta som dette kommer nesten ikke frem noen steder i debatten. Se for deg ditt personlige skatteoppgjør, og verdien på din bolig, la oss si en verdi på 2 millioner kroner, og året etter skatter du plutselig av en verdi på 4 millioner. Boligen har ikke blitt mer verdt, bare verdsettelsesrabatten er endret. Dette er virkeligheten for småbedriftene i landet, men de blir ikke hørt av dagens regjering.

Knut Flakk (merkevaren Devold med andre), snakket om verdsettelsesrabatten tidligere i høst.
Knut Flakk (merkevaren Devold med andre), snakket om verdsettelsesrabatten tidligere i høst.

Dårligere vilkår under Støre

Videre forteller respondentene av undersøkelsen at de har fått dårligere vilkår under Jonas Gahr Støre. Faktisk hele 84% sier de har fått dårligere vilkår under dagens regjering. En forventning om tøffere tider i næringslivet hadde nok mange forventet, etter valget 2021. Det at Sosialistisk Venstreparti ble støttespilleren for dagens regjering, for å oppnå parlamentarisk flertall, ledet av en fersk leder i Kirsti Bergstø, med en “oss mot dem”-holdning, bar ikke bud om gode tider for norsk næringsliv. Likevel, ingen hadde vel sett for seg at landet skulle tømmes for investorer og viktige næringslivsledere, som dugg for stettglasset, før man fikk tenkt en konstruktiv tanke. Men, dette er virkeligheten i dagens Norge. Den politiske uro og bekymring som både nasjonale og internasjonale investorer nå har til Norge, kommer til å ta mange år å rette opp. Selv med en ny borgerlig regjering i 2025, vil ikke dette snu over natten.

Betaler formuesskatt

Hele 73% av respondentene sier at de betaler formuesskatt. 88% av disse sier at de ville brukt pengene til større investeringer i bedriften, om de fikk slippe skatten. 76% svarer at de ville brukt pengene på å skape flere arbeidsplasser. 13% svarer at de ville tatt ut større utbytte. 8% svarer at pengene ville gått til større privat forbruk. I følge Jørund Rytman, direktør SMB Norge, viser denne undersøkelsen at formuesskatten bare er en symbolsak for regjeringen. Selv om denne undersøkelsen beviser en annen virkelighet, enn den regjeringen hevder, vil de ikke endre noe på formuesskatten.

Hvordan betaler de?

Bedriftslederne har også fått spørsmål om hvordan de betaler for formuesskatten. 53% svarer at de har tatt penger fra egen lomme for å betale skatten. 10% svarer at de har tatt opp privat lån for å betale skatten. 56% svarer at de har tatt ut høyere utbytte for å betale skatten. For bedriftene må vel dette tolkes som de mest rammende effektene, da dette er penger som kunne gått til utvikling av bedriftene, og ikke minst skapt flere arbeidsplasser. I følge Rytman i SMB Norge beviser dette hans påstand over lang tid. Utbytte går ikke til luksusvarer, slik enkelte påstår, men til å betale formuesskatten.

Forutsigbarhet, før det er for sent

Norsk næringsliv er i sårt behov av forutsigbarhet. Grunnrenteskatt, formuesskatt, endret arbeidsgiveravgift, strømsjokk, inflasjon, krig, renteoppgang, det har vært enormt mange uforutsigbare forutsetninger for norsk næringsliv over flere år nå. Det går ikke lenger. Gründerklyngene, og startup-miljøene, risikerer å bli ødelagt for mange år fremover om ikke snart forutsigbarhet blir satt i fokus, både av posisjon og opposisjon på Stortinget. For noen uker siden snakket vi med Karl-Petter Thorwaldsson, tidligere LO-leder og næringsminister i Sverige. Han var tydelig i talen, Norge må finne brede skatteforlik for næringslivet, slik man gjorde i Sverige. Der ble man, over alle blokker og partier enige om stabile forutsetninger, og ingen ønsker i dag å endre på dette. Med de ideologisk styrte forskjellene vi har i Norge i dag, er det tvilsomt om vi kan få til slike forlik i Norge. Avstanden til virkelighetsoppfatningen er kanskje for stor?

Jørund Rytman, direktør SMB Norge, sier det er viktige funn i undersøkelsen fra Respons Analyse.
Jørund Rytman, direktør SMB Norge, sier det er viktige funn i undersøkelsen fra Respons Analyse.

Viktige funn i undersøkelsen

Debatten om formuesskatten har dessverre blitt stadig mer polarisert, og det har tidvis vært håpløse fremstøt, som Kirsti Bergstøs “Wall of shame”, til påstander om at det går så bra i Norge. Det finnes vel ikke en eneste representant for regjeringen som ikke har kommet med denne påstanden. Undersøkelsen viser til viktige funn i en tid der vi hører Norges statsminister si at skattene kun har økt med 200 millioner for næringslivet og at alt går så bra, mens realitetene er at nærmest hele norsk næringsliv mener at næringslivet har fått dårligere rammevilkår under dagens regjering, sier Jørund Rytman til DinBedrift. 

Vil de lytte?

Et samlet næringsliv er klar i talen, og sjeldent har vel noe samlet hele næringslivet mer i felles front, enn motstanden mot formuesskatten, spesielt på arbeidende kapital. Det har vært et enormt engasjement, over hele landet. Det ligger mye distriktspolitikk, eller skal vi si antipolitikk i formuesskatten. Mange småbedrifter land og strand rundt, er hardt rammet av formuesskatten, som igjen går ut over lokale idrettslag og frivillighet. Ideologisk er avstanden nå blitt så stor, og prestisjen i regjeringsapparatet blitt så fastlåst, at kun et julemirakel kan lette på trykket, men som vanlig, er det nok bare hardt arbeid som gjelder, også i det herrens år 2025.

Last ned hele undersøkelsen fra Respons Analyse i PDF-format her:

Holdning til formueskatt_rapport_desember 2024_241213_TGO