Kvinners arbeidshelse utgjør en betydelig samfunnsøkonomisk utfordring. En ny rapport fra Vista Analyse, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at nedsatt helse og fravær fra arbeidslivet blant kvinner koster det norske samfunnet hele 59 milliarder kroner årlig.
Vista Analyses ferske rapport, Samfunnsøkonomiske perspektiver på kvinners arbeidshelse, peker på store forskjeller i arbeidsrelatert helse mellom kvinner og menn i Norge. Kvinner har gjennomgående høyere sykefravær, større risiko for uførhet og rapporterer flere arbeidsrelaterte helseplager. Dette har ikke bare personlige konsekvenser, men også betydelige økonomiske og samfunnsmessige følger.
Ifølge rapporten utgjør produksjonstap som følge av arbeidsrelatert sykefravær, uførhet og behov for arbeidsavklaringer den største kostnadsposten, estimert til over 47 milliarder kroner. I tillegg kommer behandlingskostnader, tap av produktivitet og skattefinansieringskostnader, som samlet løfter de totale samfunnsøkonomiske kostnadene til 59 milliarder kroner årlig.
Utsatt i kvinnedominerte yrker
Bak de økonomiske tallene skjuler det seg et tydelig mønster: De mest belastede yrkene er i stor grad kvinnedominerte. Helse- og omsorgssektoren, barnehager og renhold er blant de bransjene der eksponering for fysisk og psykososial belastning er størst. Kvinner rapporterer i langt større grad enn menn om muskel- og skjelettplager, psykiske plager, samt eksponering for vold og trakassering på arbeidsplassen.
Over 7,6 prosent av kvinner oppgir at de har vært utsatt for vold på jobb det siste året – nesten tre ganger så mange som menn.
Stort gevinstpotensial
Rapporten fremhever at det finnes et betydelig gevinstpotensial ved å redusere kvinners arbeidsrelaterte sykefravær. Hvis sykefraværet blant kvinner reduseres til samme nivå som menn, kan samfunnet spare 19 milliarder kroner årlig. Sammenlignet med svenske kvinner, hvor sykefraværet er lavere, er potensialet for innsparing hele 24 milliarder kroner.
I tillegg til nasjonale mål og sammenligninger, har rapporten vurdert mulige gevinster ved tiltak rettet mot spesifikke sektorer. Bare i helse- og sosialtjenestene alene kan gevinstene ved forbedringer anslås til fem milliarder kroner.
Hva kan gjøres?
Tiltakene rapporten peker på inkluderer forebyggende og tilretteleggende arbeid, særlig i offentlig sektor hvor flest kvinner er ansatt. I tillegg kan lavterskeltiltak på virksomhetsnivå, som bedre organisering, tilrettelegging og systematisk oppfølging av psykososialt arbeidsmiljø, gi god effekt. Rapporten viser også til at det er stor variasjon i sykefravær mellom sammenlignbare virksomheter, noe som indikerer at det finnes «lavthengende frukter».
Vista Analyse understreker at dagens nivå av arbeidsrelatert helsebelastning blant kvinner representerer både en utfordring og en mulighet: Forbedringer i arbeidsforholdene kan ikke bare redusere sykefravær og forbedre livskvaliteten, men også gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.
