Elleve havneprosjekter får til sammen 208 millioner kroner i statlig støtte. Prosjektene skal utløse investeringer på nær en halv milliard kroner og bidra til mer effektive transportkjeder mellom sjø og land. Kystverket har gitt tilsagn om til sammen 208 millioner kroner til elleve havneprosjekter over store deler av landet.
Prosjektene har en samlet investeringsramme på rundt 492 millioner kroner. Tilskuddene dekker dermed om lag 42 prosent av de planlagte investeringene, mens resten må finansieres av havnene og de øvrige prosjekteierne.
Midlene tildeles gjennom den statlige tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Ordningen forvaltes av Kystverket på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Formålet er å forbedre transportflyten, redusere ventetiden og styrke havnene som knutepunkter mellom sjø- og landtransport.
– Effektive havner er avgjørende for at varer skal komme raskt og trygt fram. Når vi investerer i havnene, styrker vi både sjøtransporten og konkurransekraften til næringslivet langs hele kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Karmsund får det største tilskuddet
Karmsund Havn mottar den største tildelingen, med drøyt 61,4 millioner kroner. Pengene skal brukes til å etablere en ny kai i tilknytning til containerterminalen på Husøy utenfor Haugesund. Prosjektet omfatter en ny kai på rundt 150 meter, med tilhørende vei- og bakareal ved Haugesund Cargo Terminal. Utbyggingen skal øke kapasiteten og legge til rette for mer effektiv håndtering av containere og annet gods.
Senja kommune får det nest største tilskuddet, på nærmere 38,1 millioner kroner. Kommunen skal utvide kaien ved Finnfjord industriområde og binde sammen to eksisterende kaier til én sammenhengende kailøsning. Balsfjord kommune er tildelt 30 millioner kroner til utvidelse av kaien på Bergneset. Tiltaket skal styrke kapasiteten i et havneområde med betydning for industri- og godstransporten i regionen.
De tre største tildelingene utgjør til sammen nærmere 130 millioner kroner. Det tilsvarer mer enn 62 prosent av den samlede støtten i denne tildelingsrunden.
Nye kaier i Kristiansund og Fredrikstad
Kristiansund Base får nærmere 21,4 millioner kroner til å utvide havneinfrastrukturen. Prosjektet omfatter et eget område for bulkanløp, kombinert med digitale tiltak som skal gi mer effektiv drift. Borg Havn i Fredrikstad mottar 20 millioner kroner til bygging av en ny kai i den sørlige delen av Øra havneområde. Utbyggingen skal gi større kapasitet og bedre muligheter for godshåndtering i havnen.
Stokmarknes Miljøhavn får 11 millioner kroner til utfylling i sjøen og etablering av et nytt havneareal ved den eksisterende havnen på Børøya. På Hitra skal en roro-rampe flyttes, samtidig som kaifronten oppgraderes slik at havnen kan ta imot større fartøyer. Trondheim Havn er tildelt nærmere 6,5 millioner kroner til prosjektet.
Roro er en forkortelse for «roll-on, roll-off» og beskriver skip hvor last, kjøretøyer og tilhengere kan kjøres direkte om bord og i land. Effektive ramper og tilstrekkelig store kaiarealer er derfor sentrale for å redusere tidsbruken ved anløpene.
Oppgraderer containerterminalen i Orkanger
Trondheim Havn får også nærmere 4,9 millioner kroner til oppgradering og utvidelse av terminalområdet ved containerterminalen i Orkanger. Mongstad Eiendomsselskap mottar vel 4,2 millioner kroner til en ny adkomstløsning for lastebiler. Bedre fremkommelighet på landsiden skal gjøre det enklere å flytte gods mellom havnen og veinettet.
Havnenes kapasitet avgjøres ikke bare av hvor mange skip som kan legge til kai. Flaskehalser kan også oppstå når containere og annet gods skal flyttes videre med lastebil eller jernbane. Tiltak på terminalområdene, adkomstveiene og de interne trafikkløsningene kan derfor ha stor betydning for den samlede transporttiden.
Digitalisering skal redusere ventetiden
To av prosjektene som mottar støtte, har digitalisering som et sentralt element. Barents Naturgass får nærmere 4,4 millioner kroner til et digitaliseringsprosjekt for bedre koordinering av skipsanløp. Prosjektet omfatter 17 havner eller terminaler i flere deler av landet.
Westport Moss mottar 6,2 millioner kroner til et digitaliseringsprosjekt som skal øke utnyttelsen av terminalområdet i Moss. Målet er å koordinere aktivitetene bedre og bruke den eksisterende kapasiteten mer effektivt. Digital anløpsplanlegging kan gjøre det mulig å samordne skip, lastebiler, personell og utstyr før fartøyet kommer til havnen. Dersom informasjonen deles tidlig nok, kan havnen redusere ventetid og unngå at fartøy eller lastebiler blir stående uten at lasten kan håndteres.
Kortere ventetid kan gi lavere kostnader for transportørene og redusert energibruk. Det kan også øke kapasiteten uten at hele havneområdet må bygges ut.
Skal gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig
Kystverket mener investeringene kan få virkninger langt utover havnene som mottar støtte.
– Effektive havner er en forutsetning for å få enda mer av godstrafikken til å gå sjøveien. Havnene er bindeleddet mellom sjøtransport og landbasert næringsliv. Ved å styrke havnene skaper vi grunnlag for økt verdiskaping og bedre konkurransevilkår for næringslivet langs hele kysten, sier Sven Martin Tønnessen, avdelingsdirektør for transport, havn og farlei i Kystverket.
En havn inngår normalt i en lengre logistikkjede. Varene skal transporteres til terminalen, lastes om bord, fraktes sjøveien og deretter overføres til lastebil eller jernbane. Forsinkelser i ett ledd kan derfor påvirke både transportørene, vareeierne og bedriftene som venter på leveransen.
Kystverket viser til at mer effektive havner kan redusere transporttiden og gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig sammenlignet med veitransport. Tiltakene kan samtidig bidra til at eksisterende arealer, kaier og utstyr utnyttes bedre.
Regjeringen fremhever også utslippsreduksjoner som et mål for investeringene. Dersom større deler av godstransporten kan flyttes fra vei til sjø, kan det gi lavere utslipp i transportkjeden. Den faktiske klimaeffekten vil blant annet avhenge av fartøyenes energibruk, transportavstandene og hvor effektivt godset håndteres mellom sjø og land.
– Effektive havner bidrar til et mer effektivt transportsystem og lavere utslipp fra godstransporten. Det er derfor viktig å investere i havner som fungerer godt som knutepunkt for næringslivet, sier Sivertsen Næss.
Kan gi ringvirkninger for lokalt næringsliv
Havneinvesteringene kan få betydning for en rekke virksomheter langs kysten. Sjømatprodusenter, industribedrifter, transportører, entreprenører og leverandører av maritime tjenester er blant aktørene som kan bli påvirket.
Økt kapasitet kan gjøre det mulig å håndtere større fartøyer og større godsmengder. Bedre terminalområder kan samtidig redusere kø, venting og interntransport. For bedrifter som eksporterer varer eller mottar innsatsfaktorer sjøveien, kan mer forutsigbare havneoperasjoner gi lavere logistikkostnader.
Selve utbyggingen kan også gi oppdrag til lokale og regionale leverandører. Prosjektene vil kreve blant annet bygge- og anleggsarbeid, tekniske installasjoner, digitale systemer og rådgivning.
Hvor store ringvirkningene blir, vil avhenge av hvordan prosjektene gjennomføres, hvilke leverandører som blir valgt og hvor mye ny aktivitet investeringene skaper etter at anleggene er ferdige.
21 søknader om 400 millioner kroner
Kystverket mottok 21 søknader med en samlet søknadssum på rundt 400 millioner kroner. Elleve prosjekter har nå fått tilsagn. I vurderingen har Kystverket blant annet lagt vekt på prosjektenes forventede betydning for transport, logistikk og miljø. Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at gjennomføringsevnen også inngår i vurderingen.
For alle de elleve prosjektene mener Kystverket at tilskuddene er utløsende og avgjørende for at investeringene kan gjennomføres.
Det betyr samtidig at deler av den opprinnelige søknadssummen foreløpig ikke er fordelt. Kystverket opplyser at enkelte søknader krever flere vurderinger og avklaringer før en endelig beslutning kan tas. Disse avklaringene ventes ferdigstilt innen november.
Ordningen ble etablert i 2019
Tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner ble opprettet i 2019. Den skal stimulere til investeringer som forbedrer transportflyten, reduserer ventetiden og gjør havnene bedre i stand til å fungere som knutepunkter. Støtten kan gå til både fysisk infrastruktur og digitale løsninger. Årets tildeling viser denne bredden, med prosjekter som spenner fra nye kaier og større terminalområder til koordinering av skipsanløp.
Med statlige tilsagn på 208 millioner kroner og samlede investeringer på 492 millioner skal hver tilskuddskrone i gjennomsnitt utløse rundt 2,37 kroner i investeringer.
Hvor stor den langsiktige effekten blir, vil først kunne vurderes når prosjektene er ferdigstilt og havnene har tatt den nye kapasiteten i bruk. Ambisjonen er at tiltakene skal gi raskere vareflyt, mer effektive havneoperasjoner og sterkere forbindelser mellom sjøtransporten og det landbaserte næringslivet.