[vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]
Små og mellomstore bedrifter kan bidra med jobb til mange jobbsøkere, hvis det gjennomføres reformer. Men Stortinget må våkne og samle et bredt flertall om å vedta reformer hvis man vil unngå stor økning i ledighet og en ledighet som biter seg fast på et høyt nivå, skriver Eirik Kollerøy, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Bedriftsforbundet.
Et raskt økende antall virksomheter har innført ansettelsesstopp og nå øker det jevnt og trutt med permitteringer og oppsigelser. Endringene i næringslivet fremover er langt mer alvorlige enn en omstilling for svakere tider innen oljeutvinning og leverandørene til oljenæringen.
Gjeldende regelverk, skattenivået og flere utviklingstrekk som kommer samtidig, gjør at vi risikerer en økning i ledighet som kan bite seg fast på et høyt nivå, hvis politikerne ikke tar grep som bedrer forutsetningene for vellykket omstilling.
Flere reguleringer og trekk i utviklingen truer norske arbeidsplasser i privat sektor og dermed finansieringen av velferdsstaten:
- Flere år med kostbare lønnsoppgjør har medvirket til redusert lønnsomhet i mange småbedrifter som dermed ikke har hatt midler til å videreutvikle virksomheten slik at den kan bestå. Økende utfordringer med lånefinansiering for små og mellomstore bedrifter gjør at Stortinget må bidra til løsninger for å bedre kapitaltilgangen. Det kan dreie seg om å utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor regulering av banker og låneinstitusjoner, skatteincentiver for å fremme investeringer og særskilte ordninger som avlaster bankenes risiko. Sistnevnte har vært brukt i England.
- Netthandelen øker både blant forbrukere og bedrifter: Dette truer mange jobber i norske butikker.
- Det offentlige samordner og sentraliserer innkjøp samtidig som man ikke er flinke til å dele opp anbud eller på annen måte tilrettelegge for at små og mellomstore bedrifter kan ha reell mulighet til å delta i et marked på over 400 milliarder kroner årlig. Dette er et marked som er desto viktigere i dårligere tider. Hvis ikke politikerne handler nå vil det kunne bli vesentlig færre arbeidsplasser i privat sektor, særlig i distrikts-Norge.
- Tjenester for næringslivet kjøpes i større grad utenlands. Banknæringen er bare ett eksempel. Økt automatisering, en fremvoksende delingsøkonomi og 3D-skrivernes inntog på nye produktområder vil utfordre sysselsettingen ytterligere. Dette gjør endringer i rammebetingelsene desto viktigere.
- Strenge permitteringsregler og maks 30 uker med dagpenger, gjør det vanskeligere å holde eksisterende bedrifter i live gjennom en vanskelig periode. Nye jobber står ofte ikke i kø og dagpengene er de samme. Bedriftsforbundet har foreslått at man gjeninnfører 52 uker som grense og reduserer antall dager arbeidsgiver må betale lønn etter varslingsperiode på 14 dager, fra ti til fem, i nåværende situasjon.
- NAV har så langt ikke vært kjent for å praktisere kravet til å flytte dit det finnes jobb.
- Flere familiebedrifter avvikles fordi neste generasjon synes det er for lite attraktivt og for risikabelt å ta over, gitt de rammebetingelsene man må jobbe under. Og det finnes av samme grunn ofte ikke interesserte kjøpere. At det har gått rundt har i mange tilfelle skyldtes en vilje til oppofring og en glede over det som for mange har vært en livsstil. Generasjonene etter har ikke nødvendigvis det samme engasjementet.
- Streng hovedregel om fast ansettelse, strengt stillingsvern og snever adgang til midlertidig ansettelse.
- Aldersgrensen er hevet til 72 år, uten at ansattes rettigheter er justert deretter.
Norge står overfor store økninger i offentlig utgifter fremover på helse, pensjon og flyktningstrøm. Norge har ikke råd til å ha mange tusen flere ledige over år uten at det vil få konsekvenser.
Norge har heller ikke råd til fortsatt økning i offentlig sektor slik vi har sett de siste årene. Vi risikerer nå også en stor fremvekst i svart arbeid på grunn av manglende erkjennelse av utfordringene.
Stortinget må nå gjøre sin del av jobben og vedta reformer og rammebetingelser som trygger arbeidsplasser og muliggjør flere nyetableringer. Venter stortingspolitikerne til ledigheten er enda høyere, vil utfordringene bare bli større.
Bedriftsforbundet har mange gode forslag til politikerne i vårt næringspolitiske program:
Næringspolitisk program 2015-2017.[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row]
