[vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]
Det var knyttet store forventninger til skatteforliket som ble presentert på Stortinget onsdag 4. mai, spesielt med den økonomiske situasjonen i deler av Norge som bakteppe. Alle partiene på Stortinget var enig i forliket med unntak av SV.
Publisert 12. Mai 2016
Bedriftsforbundet er fornøyd med store deler av skatteforliket, men vi mener at Stortinget ikke forstår situasjonen som mange bedrifter gjennomgår når de ikke gjør større grep i formueskatten på arbeidende kapital. I nedgangstider sitter mange bedrifter igjen med verdifulle eiendeler og store varelagre, men lavere omsetning eller underskudd.
Les intervju med Olaf Thommessen om dette her
Her er de viktigste forslagene i skatteforliket
- Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 % i formueskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler.
- Satsen for selskapsskatt og alminnelig inntekt for person reduseres til 23 % innen 2018.
- Regjeringen skal i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedrifter går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte.
- Regjeringen skal i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formueskatten for gründere ved børsintroduksjon.Det skal innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.
- Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.
- Utbytteskatten holdes på dagens nivå
Se resten av innholdet i skatteforliket her
Skatteforliket vil ikke hindre en fremtidig skattedebatt på Stortinget
Bedriftsforbundet er godt fornøyd med at et flertall på Stortinget gikk inn for en reduksjon i formueskatt på arbeidende kapital og senket selskapsskatten til 23 prosent. Det viser at et flertall på Stortinget forstår viktigheten av å redusere skatten til bedriftene, slik at de kan investere i nye produkter og arbeidsplasser.
Selv om skatteforliket er et steg i riktig retning, legger det ikke lokk på fremtidige diskusjoner om formueskatten på arbeidende kapital. Dessuten ble det varslet at det kommer en finansskatt i statsbudsjettet som vi foreløpig ikke vet innretningen på. Årsaken bak finansskatten er at sektoren er unntatt merverdiavgift, noe man ønsker å kompensere for.
At det innføres en verdsettingsrabatt på 20 % for aksjer og driftsmidler er som sagt positivt, men det er ingen garanti for at fremtidig regjeringer ikke kan reduserer eller fjerne denne rabatten igjen.
Debatten om formueskatten vil fortsatt fungere som det beste symbolske eksemplet på ideologiske forskjeller mellom partiene på Stortinget. De som taper på denne symbolske diskusjonen mellom partiene på Stortinget er norskeide bedrifter.
[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row]
