[vc_row][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]
Bedriftsforbundet er partshjelp for vår medlemsbedrift Holship, som er i en langvarig strid med LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Årsaken er at Holship ikke vil skrive under NTF sin rammeavtale med havnene, som gir NTF-registrerte havnearbeidere en fortrinnsrett på lossing og lasting av alle skipene som kommer.
Publisert 22 April. 2016
Dette er et blogginnlegg som er hentet fra Olaf Thommessen sin blogg på Neattavisen
Tidligere denne uken kom EFTA-domstolens uttalelse til Norsk Høyesterett, som slår fast at fortrinnsretten i rammeavtalen mellom NHO og NTF strider med EØS-avtalen. Nå blir det spennende å se om Høyesterett vektlegger uttalelsen fra EFTA eller ikke.
Bakgrunnen for konflikten
Fortrinnsretten som legger grunnlaget for havnemonopolet på lossing og lasting har bestått i over 100 år. Denne retten ble nedfelt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon i 1973 og ble gjort gjeldende i Norge i 1975. I dag er fortrinnsretten nedfelt i to tariffavtaler: Rammeavtalen for havnene (de 13 store i sør/øst) og Sør og Nord-Norgeavtalen (13 små i vest og nord). Avtalen sier at det kun er lov med ett lossekontor i hver offentlig havn. Disse kontorene dikterer prisene og betingelser for alle som bruker havnen.
Holship som holder til i Drammen havn, har i dag en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund i LO (NAF). De ønsker ikke å benytte NTF sine ansatte for å drive med losse og lastearbeid av egne skip. Tariffavtalen med NAF er like god for de ansatte som NTF sin avtale. Holship har alle sertifikater for å drive med losse og lasting og det foregår ikke sosial dumping. NTF vil likevel presse Holship til å inngå rammeavtalen de har med havnene, slik at fortrinnsretten for å lossing og lasting av skipene for NTF-havnearbeiderne opprettholdes.
Fortrinnsretten er skadelig for konkurransen
Fortrinnsretten i dagens tariffavtale beskytter kun en gruppe arbeidstakere og er et hinder for fri etablering og konkurranse på like vilkår. Det er fortrinnsretten Holship og Bedriftsforbundet ønsker å fjerne, ikke retten til å kreve tariffavtale eller å benytte boikott og streik for å oppnå dette.
Fortrinnsretten er lite effektiv, konkurransevridende og det skaper monopoltilstander når det kun er en aktør som har enerett på laste og lossearbeidet. Litt forenklet kunne man sammenlignet det med at Avinors ansatte var de eneste som skulle få ekspedere frakt på norske flyplasser og at SAS og Widerø ikke skulle få bruke egne folk til dette.
På grunn av fortrinnsretten må skipene ligge ut over fjorden i påvente av at lossekontoret har tid. Rederne må dessuten akseptere de prisene lossekontoret krever og hvor mange mann lossingen trenger. Konsekvensene er uansett mindre gods over havnene og mer gods på overbelastede veier. En uheldig virkning ettersom kystveien er den beste på alle områder. Lokalt næringsliv får ikke den effektive import- og eksporthavnen de fortjener.
Davids kamp mot Goliat
Det har vært en lang prosess for Bedriftsforbundet og spesielt vårt medlem Holship, som har stått i denne stormen i over tre år. Både Tingretten og Lagmannsretten dømte i favør av havnearbeiderne. Som om ikke det var nok, valgte Regjeringsadvokaten å involvere seg i konflikten på havnearbeidernes side.
Lille Holship og Bedriftsforbundet har til tross for motstand fra LO og regjeringen valgt å ta en prinsipielt kamp for organisasjonsfriheten og mot havnemonopolet. Hvis Høyesterett legger EFTA-dommen til grunn, vil det 100 år gamle havnemonopolet opphøre. Det ville vært en formidabel seier for lokalt næringsliv som er avhengig av en effektiv import- og eksporthavn og organisasjonsfriheten sikrer alle retten til å organisere seg der man ønsker.[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row]
